Skjønnlitterært program

Jeg lånte boken "En går seg selv så lett av minne", dikt om kjærlighet, valgt og satt sammen av Lise Fjeldstad.

Jeg valgte ut tre dikt jeg skulle framføre.

Det første er skrevet av Henrik Wergeland, og heter "Det første håndtrykk", det andre diktet er skrevet av Tarjei Vesaas, og heter "Innbying", og det tredje og siste diktet er skrevet av Annie Riis, og heter "Vårløsning".

Alle tre diktene er kjærlighetsdikt. Det de alle har noe til felles om, er at alle inneholder noe om å holde hender. Jeg valgte disse tekstene, eller, jeg valgte denne boken, fordi det var veldig lett å finne tre like dikt, for det var en diktbok som bare inneholdt kjærlighetsdikt. Så fant jeg et dikt jeg hadde hørt før, og i det diktet står det: "Så flyter flamme ei i flammen, som våre hender hvilte sammen". Da bestemte jeg meg for å gå ut i fra det. Jeg valgte "Vårløsning", fordi det hadde setningen " - hendene løs - på egen hånd, flagrer de ut og strekker fingre mot andres", og diktet "Innbying", valgte jeg fordi den hadde setningen: "Vil du gje med handa ved månens skin".

Sammenhengen mellom tekstene er da for det første kjærlighet. Alle diktene handler om en person, som snakker til noen de elsker. De holder hender ilag, eller ønsker å holde hender med denne personen.

- Diktet "Det første håndtrykk", er satt opp med fire strofer, der hver strofe har 4 verselinjer, og diktet har enderim.

- Diktet "Innbying", har to strofer, der den ene strofen har tre verselinjer, og den andre har fire. Her er den ingen enderim, men litt gjentagelse av ord, som: "open" og "fort". Her er også kontraser, som: "Under og over" og "du og eg".

- Diktet "Vårløsning", er satt opp med tre strofer, der den første strofen har fem verselinjer, den andre har fire, og den tredje og siste har fem. Her er ingen enderim, og egentlig ikke noen kontraster heller.

Alle tre diktene er skrevet som en "jeg-person" som forteller.

Hva er typisk norsk?

Typisk norsk er vel sjølivet f.eks og naturen. I forhold til andre land er det mer natur og trær enn bygninger. Været vårt er ganske surt, og det er lange vintrer. Imotsetning til andre land, der mange har mye mer sol og varme.

Vi er kanskje ikke så kresne! Vi liker og gjøre ting selv, og ikke få alt levert på sølvfat. Som jeg så på tv år, var det noen amrikanere som skulle spise reker og renske dem selv, dette var første gangen de hadde sett reker med skall og hode på.

Norsk skuespill f.eks er ganske patetisk. I forhold til andre land, synst jeg det er ganske kunstig. Ett veldig godt eksempel på det er Hotel Cæsar!!

Sandemose og Inger Hagerup ble kjent med hverandre da de var flyktninger i Sverige under krigen.

Inger Hagerup holdt talen ved Sandemoses "ukristelige bålferd" slik han en gang hadde omtalt den. Der fortalte Inger:

"Første gang jeg møtte Aksel Sandemose, var i Stockholm under krigen. Han var allerede da blitt en fabel uberegnelig og farlig som en naturkatastrofe, mannen som hadde skapt det mest rystende diktverk i norsk litteratur, En flyktning krysser sitt spor. Jyden som var halvveis norsk, og ville bli helt norsk, og som i følge sin natur ble norskere enn de aller fleste nordmenn. Det gikk lyn i luften over navnet hans, en av hans siste bøker før krigen hadde den betegnende tittel Brudulje.

Det var sommer og solskinn foran Dramatens friluftskafe. Vi var blitt virkelige flyktninger, hårsåre og aggressive. Som ekte Jante-ætling var jeg på vakt: han skulle ikke innbille seg at jeg syntes han var noe. Men jeg glemmer aldri Aksel Sandemoses svar på et sterkt provokatorisk spørsmål: Først så han på meg med dette underlige blikket som liksom gikk innover og utover på samme tid, så kom det uventede svaret, nesten beskyttende rolig og stillferdig: "Alle mennesker trenger litt vennlighet!"

meininga mi om sidemål i skolen!

e synst at sidemål e ganske patetisk, som dei fleste andre menneske gjør, vertfall eleva. det får vertfall me sjøl til å skrive tusen skrivefeil, fordi e blanda bokmål og nynorsk veldig lett. med tanke på at vi allerede har "chattespråk", så blir d heile bare enda mer forrvirrende. eleven burde også få velge sjøl om han vil ha det eller ikke, sånn han får velge et språk som han meina han gjør det best i! på den måten kan vi prestere bedre. sidemål kan lett bli vanskelig og tungt å skrive.

det er unødvendig bruk av tid, fordi nynorsken er allerede på god vei ut av språket vårt, og snart kommer ikke vi til så skrive/snakke det lenger. det kan også godt hende at norsk blir helt ut, og at engelsken tar over.

vi kan like så greit bare få velge selv hva vi vil snakke og skrive, de som foretrekker nynorsk kan skrive det på skolen, og de som foretrekker bokmål får skrive det. det er ikke nødvendig å lære seg begge deler, kanskje en skoletime i ny og ne for å forstå sidemålet, så det blir lettere for alle å kommunisere med hverandre, men det er nokk.

IVAR AASEN :)

IVAR AASEN!

"Peik på dei viktigste grunnene til at Ivar Aasen mener at Norge bør få et nytt skriftspråk"

Ivar Aasen meina at Norge bør vise at dei e sjølstendige ettersom språket er landets kjennemerke. Og at Norge må beholde språket som forfedrene våre gidde oss!

Han skrive også at han ser at det norske folk ønska at språket blir forma, og at dei kan kalle det norsk.

Hvordan ser han på det svenske språket sammenligna med norsk og dansk?

Ivar Aasen ser på Sverige som et land som er lykkelig siden dei har et eget språk!

Han sammenligna Norge og Sverige som to veksta av samme frø, og meina at svensk er et vakkert språk som ligner på det norske folkespråket, og at det hadde vært bedre om vi tok det svenske språket istedenfor det danske. Men at det aller beste hadde vært om vi ikke gikk utenfor landegrensa for å lage et språk!

Hva sikter Aasen til med ordene "denne kostelige Skat fra fortiden" i følge del 2?

At det norske språket er en skatt som forfedrene våre trolig bevarte og overga som en hellig arv til oss.

Hva er, i følge Aasen, grunnen til at vi i Norge har mistet "vort Fædrenesprog" (del 2)?

Han meina at alle generasjona er bunda til det danske språket, og at dei har lært ungdommene å forakte det norske folkespråket, og at det da ikke e rart at det danske språket blir brukt av mange. Han meina at vanlige folk undergir seg til dei "Herskende".

Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener likevel at den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk. Hvordan mener han at en bør gå fram?

Ivar Aasen meina at d norske nasjonalspråket fortsatt blei brukt og dyrka i vanlige hjem, og at det fortsatt va så stort at det kan overleve. Han meina at når Norge har hevda sin politiske sjølstendighet, skulle dei også hatt et eget språk, og det skulle vært et språk som er sammensatt av alle dialekte.

Hva går forslaget til Ivar Aasen i hovedsak ut på (del 5)? Hva ble resultatet?

Forslaget til Ivar Aasen går ut på at Norge skulle lage et språk som e sammensatt av dialekte fra forskjellige område, med grammatikalske opplysninga og bestemte ordforklaringa. Ordsamlingane skulle sendes inn til et selskap som skulle velge ka slags ord en skulle bruke, og når det var bestemt, skulle selskapet utarbeide en fullstendig norsk ordbok, men tilsvarende grammatikk. Språke skulle ikke påbydes, men en skulle oppmuntre det norske folk til å bruke det og en kunne sjøl bestemme om en ville bruke det gamle språket eller nye språket.

Bokmål er best!

Bokmål e de beste for det er mye lettere og mindre innvikla enn nynorsk synst e! Bokmål e det som blir brukt mest her i Norge, derfor ser e ikke vitsen med å ha nynorsk i tilegg. Det e også mye lettere å skjønne og lære se for innvandrera/utlenninga. E har sjøl snakka nynorsk, fordi e måtte ha det som hovedmål på barneskolen. Så kom e til ungdomskolen og fikk velge sjøl, da fann e ut at bokmål va mye lettere, for flere snakka og skreiv d. Nynorsk blir litt for "gammeldags"og rart..

Derfor synst e Bokmål e best :-)